Close

Mølla

Mølle  – Bekkekvern

Ordet mølle kommer av det latinske mola, mens ordet kvern kommer fra germanske og slaviske språk. Begge uttrykkene kan brukes om hverandre.

Denne bekkekverna stammer fra gården Bakkhus i Tessungdalen i Tinn kommune, Telemark. Den ble i løs vekt gitt av Freddy Vangen, Hønefoss. I årene 2003 til 2006 ble mølla gjenoppsatt ved Kjerratmuseet.

I Tessungdalen sto mølla på steinpilarer og plassering av møllesteinene og de øvrige mølletekniske enhetene var speilvent i forhold til slik den viser seg i dag (møllesteinene var på høyre side). Årsaken til endringen er stedlig forhold. Mølla er gammel, men noen bestemt alder kan ikke oppgis. Mølla må antas være fra tiden før år 1800. Mølletypen er kjent i Norge fra 1200-tallet. I 1940, da den 2. verdenskrig kom til Norge, var mølla nærmest en ruin. Men da meldte møllebehovet seg og den ble gjenreist. Kvernkallen (som er utstilt i mølla) ble da utstyrt med stålfjærer (vinger). Tidligere hadde kvernkallen hatt fjærer av tre. Under krigen var mølla i drift, og det sies at ”mølleren” hadde en bigeskjeft; – nemlig å skrive/trykke flyveblad for Hjemmefronten.

Mølla i dag framstår med både gamle og nye enheter. Møllesteinene og mjølkista er fra tida i Tessungdalen. Det mølletekniske arrangementet er nytt og til dels nykonstruert. Men de gamle mølleprisippene er i varetatt.
Det meste av frontpartiet på kvernhuset er originalt. Legg merke til ”dørslåen”, som er en del av den gamle laftestokken. Veggene for øvrig har erstatningsstokker, – av gammelt brukt laftetømmer. Taket er nytt og med torv som det hadde i Telemark.

Møllesteinene kom i de eldre tider fra lokale steinbrudd. Men fra ca år 1700 ble det mer og mer vanlig å få steinene fra spesielle områder, der steinsorten var svært gunstig for dette formålet. Kvernberget i Selbu i Trøndelag, på grensen mellom Selbu og Meråker, var det mest kjente kvernsteinsbruddet på 1700 – 1800 tallet. Steinsorten her var granatholdig glimmerskifer. I denne fjellsorten var det også en viss mengde fluor, som gjorde godt for tannhelsa i de distriktene som hadde møller med stein fra Selbu! Kapasitet: ca 140 liter mjøl (1 tønne) pr døgn. Denne mølla trenger 3 – 4 m3 vann pr min.. I Åsa har det vært bekkekverner på 7 forskjellige steder. Den eldste fra ca år 1300.