Close

Oppgangsag

Oppgangsaga

Denne saga ble bygget i årene 2004 til 2007. Materaksel med drev og pinion stammer fra oppgangsaga ved Hagaenga, Nordby i Åsa. Komponentene var i bruk til ca år 1900. Sagbladet er en kopi av et oppgangssagblad fra Skartlia nordøst for Dokka. Tykkelsen på bladet er 4mm og bredde på ”skåret” er 8 til 9 mm. Det øvrige ved saga, både det bygningsmessige/arkitektoniske og det sagtekniske er egenkonstruksjon – tilpasset de stedlige forhold. Det har ikke tidligere stått sag på dette stedet. På 1600 – tallet var det 2 oppgangssager i Åsa, begge nær Åsatangen. Den ene ble tidlig ( år 1688) nedlagt på grunn av kongelige sagforordninger. En tredje sag ble bygget ved Brendtlær i 1804. Det var Peder Anker på Bogstad, som trengte sag for å bygge Kjerraten i Åsa og til å vedlikeholde den. Peder Anker måtte søke kongen i Kjøbenhavn om tillatelse. Bygningsmessig er avstivningen av takdelen på saga her ved museet i prinsippet lik stavkirkene ( jmf. grindhus /-løer på Vestlandet fra ca år 1100). ”Mønsåspannestokken er spesiell ”! Trematerialene som er medgått stammer fra tomta ”Knatten” ved Åsatangen (Ring. kommune er eier). Videre er Åsstokkene og noen av gavel- stokkene fra Tjuruhjellen. Mens den spesielle mønsåspannestokken er fra Åsen. Sagas vannbehov er ca 12000 liter pr min.. Ved en slagtakt på 50 til 60 pr. min. og en matning pr slag på 3 mm, vil skjærehastigheten være ca 15 cm pr min. Saga er utstyrt med et strømningshjul på 1,6 m i diam. og bredde 1,0 m. Ønsket vannhastighet er 5 m/s der vannet treffer skovlene på hjulet. Saga er videre utstyrt med en ”kall” (vannhjul med vertikal aksel = kvernkallen på mølla), som besørger drift av ”stokkeslean” og sagstokken i returfasen. Matning (framføring) av sagstokken mot sagbladet besørges av diverse stag fra sagrammas bevegelse til tannhjulet på materakselen.

Når saga ikke er i drift går vannet fra hovedrenna i en overløpsrenne (fri fra vannhjulet) og ut i bekken.

Saga har utstilling av bl.a. en veivaksel fra Skjærdalselva på Tyristrand (Sverre Larsen), foreløpig 2 motorsager – en gammel Homlite (Olaf Thorvaldsen) og en ubrukt Homlite, amerikansk utgave ( Trygve Eikeland). videre tømmersakser og en gammel skrustikke ( Fred. Gulbrandsen). Vannrennesystemet er laget etter gammel modell opp til ”Eneren bru”. Fra brua og videre oppover går vannet i stålrenne (80 m), som stammer fra tømmerenna ved vannet ”Kringla” på Krokskogen (Løvenskiold –Vækerø).